Svein Erik Tandberg om Mozarts "Requiem":

Valen-korets varemerke synes i lang tid å ha vært et massivt og rundt klangideal der de samtidig kan spille på et stort dynamisk register. Når det gjelder en slik klanglig saft og fylde, var dette også noe som ga profil til deres oppførelse av Mozarts "Requiem".

Det finnes avgjort ulike tradisjoner og trender når det gjelder framføring av større kirkemusikalske verker for kor, solister og orkester fra barokken eller wienerklassisismen.

NotteroyMozart

Notteroy Mozarts Requiem

KONSERT
Mozarts "Requiem"
Valen-koret
Musikere fra Oslo og Vestfold
Rita Heigre – sopran
Marianne E. Andersen – alt
Henrik Engelsviken – tenor
Ole Jørgen Kristiansen – bass
Bård Bonsaksen – dirigent
Nøtterøy kulturhus

Anmeldt av:
Svein Erik Tandberg,


Tønsbergs Blad I Norge har ikke minst den såkalte "klassisk-romantiske" fortolkningstradisjon med et massivt antall korsangere og orkestermusikere bidratt til å danne skole i så måte. I de siste tiår har imidlertid impulser fra det vi kaller "tidligmusikk-bevegelsen" begynt å gjøre seg gjeldende også her til lands som fortolkningsideal for slike verk. Kjennetegn er blant annet "slankere" og mer "gjennomsiktige" besetninger både på kor- og orkestersiden. Dessuten spiller "ekte" tidligmusikk-ensembler på originalinstrumenter fra de aktuelle epoker. Spørsmål om stiltroskap (eller "autentisitet") blir stadig mer påtrengende, og man forsøker å avdekke unike og glemte nyanser når det gjelder musikkarven fra de omtalte epoker.

Interessant er det å merke seg at visse impulser fra "tidligmusikk-bevegelsen" også begynner å gi et visst preg til den "klassisk-romantiske" fortolkningstradisjonen. Konserten i Nøtterøy kulturhus søndag ettermiddag med Valen-koret, musikere fra Oslo Filharmoniske Orkester og Vestfold, solistene Rita Heigre (sopran), Marianne E. Andersen (alt), Henrik Engelsviken (tenor) og Ole Jørgen Kristiansen (bass), ledet av dirigenten Bård Bonsaksen, var etter vår oppfatning enda et eksempel på dette. Konsertens hovedverk var Wolfgang Amadeus Mozarts tonesetting av tekstene i den romersk-katolske "Missa pro defunctis" (messe for avdøde) – med andre ord Mozarts storslagne "Requiem i d-moll".

Valen-korets varemerke synes i lang tid å ha vært et massivt og rundt klangideal der de samtidig kan spille på et stort dynamisk register. Når det gjelder en slik klanglig saft og fylde, var dette også noe som ga profil til deres oppførelse av Mozarts "Requiem". Også denne dimensjonen lot dirigent og korsangere rikelig berøre oss i Nøtterøy kulturhus. Like fullt evnet de å gi liv til andre sider ved disse berømte korpartier. Dette gjorde de i kraft av en avklart letthet når de befattet seg med polyfont linjespill. Her var virkningen faktisk forbausende "gjennomsiktig" tatt i betraktning det relativt store antall korister. Resultatet ble en "dødsmesse" med et musikalsk budskap i et gripende grenseland mellom apokalyptisk frykt og sikker fortrøstning. For øvrig satt korets intonasjon med ytterst få unntak nøyaktig der den skulle.

Orkesterklangen kan i første rekke beskrives som lekker og velpleid. Uttrykksmessig levde musikerne neppe "farlig" ved saftig dynamikk og voldsomme kontraster. Slik sett lød orkesterpartiene en anelse avmålt, men musikerne hadde for all del et meget helstøpt grep om verkets dramatiske helhet. Mozarts "Requiem" gir solistene forholdsvis lite rom til enkeltvis å briljere. Det meste er også her underordnet helheten. I dette henseende bar innsatsen deres gjennomgående preg av høy kunstnerisk kvalitet. Innledningsvis i konserten ga orkesteret oss en velformet tolkning av Arvo Pärt "Fratres for strykeorkester og slagverk".

 

Log inn:

 

facebook